Skip to content

Nederlands / Centraal Schriftelijk Eindexamen.

Inledning Rediger.

Lese Bewerken.

Skrive Rediger.

Spreken og listen Rediger.

Grammatica Bewerken.

Stavekontroll.

Taster Rediger.

Fictie Bewerken.

Toetsenbank Nederlands Rediger.

Centraal Schriftelijk Eindexamen Bewerken.

Op het Centraal Schriftelijk Eindexamen Nederlands wordt leesvaardigheid en schrijfvaardigheid getoetst. First come readiness. For a begynne, gjor du sporsmal om noen leesteksten. Videre er det enda en oppsummeringsoppgave.

De teksten fra Centraal Schriftelijk Eindexamen Nederlands staan in een los tekstboekje. Se denne boken enda dor for du moter tekst 1 begynner. Se de tekstene noye. Les den forste orienterende (for en forste inntrykk) og deretter intensiv (for a forsta hva som star). Gjor sa bare sporsmalene.

Vanligvis blir det 10 til 15 sporsmal per tekst. I de dode sporsmalene kommer det til uttrykk som amusere, konklusjon, hovedtank, funksjon av et avsnitt og mal for en tekst. Dette er vaktermen fra det fag English. De betydningen ma du kjenne til a forsta sporsmalene godt.

Merkeuzevragen Rediger.

De fleste sporsmal pa eksamen er flere valgvurderinger. Derby far du det beste fra tre til seks muligheter. Det er meningen at du oppgir hovedletteret av det beste svaret. Du kan fa en merkeusesporre som best steg for trinn a pakke:

Les sporsmalet og prov a svare som om det er en apen foresporsel. Les deretter bare svarene. Les dem alle, ogsa hvis du umiddelbart tenker pa svaret En god er. Misschien er et annet svar enda tydeligere eller fullstendig. Bare det beste svaret blir godt regnet. Misschien vet du ikke sikkert hva det beste svaret er. Tenk pa svarene som er sikkert feil, og velg de svarene som overlates.

Ikke v r sa lang over en sporsmal. Ved tvil, gok og se pa det senere, nar du er ferdig med resten.

Apne sporsmal Rediger.

Pa eksamen blir ogsa apne sporsmal stillet. Derop ma du selv bedomme. Se sa godt pa det som blir spurt. En mulighet:

Citerer en setning: du ma bare legge inn en tekst i teksten: ikke mer og ikke mindre. Citeer en zinsgedeelte: Na ma du en del av en setning bokstavelig talt overta og ikke hele setningen siteren. Leg ut / verklaar: geef uitleg i egne ord. Da far du se at du forstar teksten. Nevne to / hvilke to. Ditt svar skal utgjore to deler (eksempler, argumenter, konklusjoner). Hold deg til det nevnte antall. Hva er det forskjell mellom. si om to ting noe, for eksempel: Ved fotball b re supportere seg aggressivt, ved skoyter er de veldig sportslige. Du ma da si noe om fotball og over skoyter. Bruk maksimalt 10 ord: du kan i ditt svar maksimalt bruke 10 ord. Bruk dine flere ord, blir darligere punkter.

Skriv Doelen Rediger.

Du kjenner selvfolgelig av sporsmalet: Hvilket mal vil skribenten na med denne teksten? Hva er det skrivemalet? Amuseren? Overtuigen? En mening gi? Du overhaler noe a gjore? Informasjon ge?

Pa den eksamenen kommer du til de samme malene. Slik kan du i stedet for a handle om a aktivere, ogsa overhale, stimulere og aktivere mote. La din dor ikke forarsake flere betegnelser, de betyr alle at skribenten vil at leserne skal gjore noe etter skribenten.

De indeling av en tekst Rediger.

En langere tekst bestar ofte av en del deler. I hver del kommer en annen side av emnet til orde. Du sier: hver del har et eget delomrade. Pa eksamen blir ofte stillet sporsmal om innledningen av en tekst og de ulike delemnene.

Ved enkelte sporsmal ma du velge mellom en del. Sporsmalet lyder for eksempel:

Hvilken kopi gir det beste innholdet igjen fra del 3 (punkt 3-6)?

Det blir noen eksemplarer og du ma velge det beste: det gjor du som folger:

se godt hva delemne i de angitte delene er i orden. Velg den kopien som passer best til dette delkonstruksjonen.

V r oppmerksom pa at det skal passe alle avsnittene! I eksemplet er det avsnitt 7 til og med 9. Hvis det ikke er tilfelle i nr. 7 og 8, men ikke ved punkt 9 er det ikke noe bra.

Det er ogsa sporsmal der du ma angi hvor en ny del begynner. Dan star for eksempel:

'Ved hvilken del begynner del 6?'

Det heter noen stykker, og du ma velge riktig. Det gjor du sa:

Se godt hvor det nevnte delemnet for forste gang kommer til orde. Velg det avsnittet der det skjer, som begynnelsen.

Twijfel je tussen twee beginalinea's? Ta alltid med det laveste nummeret. Det er sa lite som at du ved problemstillingen kommer med folgende sporsmal.

De sammendragoppdrag Rediger.

En stor del av eksamenen er den sammenfattende oppdraget. I oppgaven star hvor mange ord du hoyest kan bruke. Ogsa det vises til hvilke delemner du i hvert fall ma fokusere pa.

En god tiln rming er:

Les de tekstene du ma samle: forst orienterende og sa intensiv. Se sa pa de punkter i oppgaven: til hvilke delemner ma du ha det? Legg inn omdommepunkter i sporsmal. For eksempel hvis det star i oppgaven at du ma bruke oppmerksomheten til arsakene til den sterke okningen i antall ulykker, gjor du folgende: Hva er arsakene til den sterke okningen i antall ulykker. Sok i teksten til svar pa disse sporsmalene. Streep die antwoorden aan met een pencil of markeringsstift. Arbeid svarene til en god lopende tekst. Opprett komplette setninger som logisk kobles sammen. Feil er: Regering vil tiltak - sa kriminalitet reduseres. Hva er bra er denne setningen: Den offentlige vil ta tiltak for a redusere kriminaliteten. Legg til eventuelt bindende ord eller korte setninger. Telle det antall ord. Kort din oppsummering nodvendig i.

Op den Sentrale Skriftlig Eindexamen Nederlands blir bortsett fra deg lese- ogsa din skriveferdighet testet. Det skjer i en skriveopgave pa slutten.

De skrivopgaver av eksamen begynner med en situasjonsbeskrivelse: en historie hvor du er hovedpersonen. Deretter folger oppgaven: du ma ha en eller flere mennesker i den historien for a fa informasjon, gi selv informasjon, overtuige eller legge pa noe a gjore. Det gjor du ved a skrive en kortskriving, fylle ut et skjema, lage en oversikt, lage en plakat og sa videre.

I de tekst som du skal skrive, ma du behandle all slags informasjon. Dorinformasjon henter deg ut fra oppgaven selv og fra situasjonsbeskrivelsen. Det er ogsa mulig at du ma ha informasjon fra en tekst. For hvert stykke informasjon som du forventer a skrive, blir punkter avtalt. Derfor samler du forst all informasjon for du begynner a skrive.

De femstappenaanpak Redigere.

Dette er en god mate a skrive opp pa eksamen pa:

Lezen. Les de situasjonsbeskrivelsen og bestillingen godt gjennom. Leef je in de situatie in. Ga na wat voor tekst je moet schrijven, wat je doel is en wat je publiek. Aanstrepen. Streep alle data som du ma behandle i din tekst. Arbeid helt noyaktig. Du kan bedre for mye a strekke enn for lite. Ordenen. Nummer de dataene du har angrepet i trinn 2. Bedenk i hvilken rekkefolge du skal sette dem. Lag sa nodvendig en skrivplan. Schrijven. Jobber du tekst ut pa eksamenpapir eller et arbeidsblad. Bruk deg kladpapier hvis du ikke vet hvordan du skal fortsette. Prov forskjellige etterfolgere fra og ga med de beste videre. Controleren. Ga etter at alle dataene har blitt korrekt behandlet. Kontroller at du har tekst pa sprak og spelfouten og forbedrer doden.

Rediger teksten.

I de tekst som du skriver pa eksamen skriver, ma du bruke en passende tone (ordvalg). Hva passer er, avhenger av ditt skrivelsesmal og din publikum. Din mal bestemmer om du er forretningsmessig, glad for boos. Det avhenger av din publikum av hvordan nettopp ditt ordvalg er.

Din ordvalg er formell nar du til en offisiell instans skriver (for eksempel den kommunen) eller til en ukjent voksen. Du snakker de andre sammen med deg, sporg politisk om medvirkning og bruk ikke ungdomsproblemer. Pass pa det for a overdrive, bruk ikke dyre deftige ord hvis du ogsa kan ordne med vanlige ord. Et eksempel pa en god slotzin for en forretningsmeddelelse er: Vennligst spor jeg deg sa raskt som mulig pa denne posten a reagere? . Die er godt, klart og beleefd. En mening som du skriver nok med straks tilbake, eller? er ikke egnet for en forretningsbrief. Men overdrive ogsa ikke igjen. Kan jeg anmode om a omgaende skrive pa oss for a svare? er overdreven formell.

Din ordvalg er informell nar du skriver venner. Du skriver sa som du snakker med hverandre. Vaak kun du ogsa v re direkte: bare si i stedet for beleefd sporsmal. Pa eksamen ma du alltid bruke 'bare' nederlandsk. I en eksamen kan du derfor ikke bruke uformell sprak eller sms-sprak, som ff, suc6 og CU.

Konvensjoner Bewerken.

Ved skriving av en forretningsmeddelelse ma du holde pa mange regler. Du ma plassere og angi datoen, legge inn en forhef over kort, avslutte med en hilsen, signere og sa videre.

Zulke-regler blir konvensjoner kalt. Hver feil mot disse konvensjonene gir punkteravdrag pa. De konvensjonene ma derfor v re godt ut av dere. Slik kan du lett tjene penger.

De zakelijke 'normale' korte til den nederlandske brevmodellen ser som folger ut:

Adresse avsender Navn og adresse av mottaker Stednavn og dato Referertegel (gjelder) Aanhef Inleiding Middenstuk Slot Slotformule Handtekening Naam van de ondertekenaar (en eventueel functie) Bijlage (n)

La det ogsa v re pa:

Legg de 8 faste delene mot venstre side. Hold pa alle sider nok pa ubeskrivelig plass (en kantlinje pa ca tre centimeter) over. Del den teksten fint like over papiret. Skift de forskjellige delene ved a sla en regel over. Hvis underskriften av et brev ikke passer pa bladet, plasseres det siste avsnitt og de ovrige delene pa en ny side. Her blir et stort topplinje fri forlatt. Den bakside av en forretningskort fortsetter a v re pabrevet.

La opp innholdet av den korte.

Inledning: Fortell hvorfor du skriver kort. Midtstykke: skriv hva du vil gi beskjed om. Slot: Gjor en foresporsel om stel en sporsmal i siste avsnitt. Deretter bedenk du en passende slotzin.

Og sa er det noe som tyder pa delene:

Navn og adresse av mottaker, for eksempel Mr. X. Sanders Zuiderweg 19 4321 ZW AMSTERDAM Eksempel: Amsterdam, 1. januar 2009 Eksempel: Betegnelse: Bestilling grasmaaier For eksempel: Ved en kjent: Dear Mr Pietersen, Dear Fru Hooft, Ved en ukjent: Geachte Mevrouw / heer, Inledning helst ikke med 'jeg' begynner Middenstuk Slot Achter de slotformule staat bijvoorbeeld: Hoogachtend, Met vriendelijke groeten, Naam en adres van de afzender, bijvoorbeeld: P. Jansen Dorpsstraat 17 1234 AB ZUIDDORP For signaturen kan bedriften fortsatt sta pa vegne av hvem som helst. Eksempel: Hoogachtend, Gemeente Amsterdam Handtekening P. van Steen, wethouder 'P. Van Steen, wethouder 'er i dette tilfellet, sa den underskriver og er eller hennes funksjon. Eksempelvis curriculum vitae of a rapport.

Bedrifter bruker doorgaans voorbedrukt brevpapir med ofte en logo. I sa fall er avsenderen vanligvis overst, men det er mange variasjoner. Ved en privat virksomhet brev (som dor privatpersoner blir skrevet og ogsa oftest pa high school blir undervist) star avsenderen logisk under avsluttende (Hoyachtend - signatur - navn - adresse sender).

Bedommelsen Rediger.

De skriftlige oppgaver pa eksamen kan vurderes pa:

De fleste punkter blir gitt for innholdet.

Under innholdet er all informasjon du ma behandle i teksten. Streep die informatie aan (stap 2) voor je met schrijven begint. Gjor det:

forst ved selve bestillingen; deretter ved de situasjonsbeskrivelsen; og ti slotte ved en eventuell leestekst.

Vanligvis blir det oppgitt hvilke opplysninger du ma ha fra situasjonsbeskrivelsen (og lesestegnet).

Underteknikk / oppbygning er blant annet deling av tekst. Du lager dodelingen nar du bestiller dataene dine (ved trinn 3). Bruk derbij het schema: inleiding - kernespor.

I den innledningen gjor du leserne tydelige hva de kan forvente av deres tekst. Hvor gar det over? Hvorfor skriver du na akkurat over dette emnet? Ogsa kan du noe om deg selv fortell. I det slotet lukkes du pa en passende mate: Du kan for eksempel skrive hva du onsker av leseren (jeg haper at du.) Av ditt budskap er kort og kraftig sammenfatte.

Onder taalgebruik valt: goede zinnen maken, woorden correct spellen en hoofdletters en leestekens juist gebruiken. Gjor deg under skriving (trinn 4) ikke alt for trykk for a skrive, men skriv inn i en rask tempo dor. Slik gjor du de beste setningene. Kontroller du tekst deretter pa sprak- og spelfouten (trinn 5). La det v re spesielt pa hovedletter, punkter og pa personformer (jeg finner det blir).

Motkonvensjoner blir de regler som en forretningsmeddelelse skal oppfylle. Se forrige avsnitt.

Kontroller Bewerken.

Du er veldig glad nar du er ferdig med siste oppgave. Den forsiden er sa stor at papirene kan leveres og legges ut.

Toff kan du bare fortsette a sitte og enda en gang alle svarene og utkastene gar langsomt. Controleer:

Har du ved leseferdighet virkelig svaret hver foresporsel? Hver ar er det studentene som svarer pa forglemte sporsmal. Sorg for at det ikke kommer over. Status ved hver flerekeuzevraag ett hovedletter? Misschien tviler du fortsatt. Gjor na et valg. Fyll alltid noe inn, vil ikke svaret alltid v re feil. Har du akkurat angitt pa oppdragene? Har du ikke mer enn ti ord brukt nar det er "maksimalt ti ord" stond? Har du egne ord brukt matte utlegge? Har du akkurat en setning som er kalt nar du hadde en mening a si? Er din handskrift overalt godt a lese? Sorg for at det ikke er noen tvil om at det eksisterer det du skrev pa. Hva du nettopp kan lese, kan du ikke utklare, med alle konsekvenser av denne. Har du i skriveoppgaver fortsatt sprak- og spelfouten? Hver slordighet som du na forbedrer, kan gi deg poeng.

Etter denne kontrollen ma du virkelig stoppe. Ga ikke pa siste oyeblikk ut av usikkerhet, alle slags svar endrer seg. Hvis du ikke vet hva det ma v re, ma du forst svare.

Wikibooks NL er en del av wikimediafoundation.


Hallo! Vil du spille i det mest populære kasinoet? Vi samlet det for deg. Gå her nå!